New books



  



Kan downloades her: Elektronisk udgave

Seniorer i arbeidslivet

Kunnskap om aldring og arbeid

Per Erik Solem

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 63 s. ISBN 9788278942673
Bogomtale fra forlaget.

Den demografiske utviklingen representerer store utfordringer for det norske samfunnet. Flere eldre fører til økte utgifter i forhold til finansiering av helse og omsorgstjenester, vekst i pensjons-utbetalingene, og et tiltagende behov for arbeidskraft. Disse utfordringene synliggjør behovet for seniorer i arbeidslivet, noe som også kommer til uttrykk gjennom uttalte politiske målsettinger. Et eksempel er fornyelsen av IA-avtalen (intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv), der økt oppmerksomhet er viet til delmål 3, som tar sikte på å øke den reelle pensjonsalderen og ta bedre i bruk arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft i arbeidslivet.
 
Men ønsker dagens eldre arbeidstagere å jobbe lengre, har de tilstrekkelig arbeidsevne, ønsker arbeidsgivere å beholde eldre arbeidstagere, og vil arbeidsgivere ansette eldre arbeidskraft? Dette er spørsmål Per Erik Solem tar i opp rapporten: Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid (NOVA rapport 16/07). Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om seniorer i arbeidslivet redegjør Solem for sentrale trekk ved aldringsprosessen. Han tar for seg holdninger til eldre arbeidstagere, ser nærmere på hvorvidt eldre er en ressurs i arbeidslivet, og diskuterer tiltak som kan sikre bedre tilgang på seniorressurser.
 
"Jeg håper at rapporten kan være nyttig som en innføring for alle som arbeider med problemstillinger knyttet til eldre arbeidstagere", sier Solem.
 
Solems konklusjon er at det er mulig å stimulere flere til å pensjonere seg senere, men at det krever at det tas i bruk varierte virkemidler og at de finnes over et bredt spekter.
 
Aldringsprosessen
Aldring omfattes av både svekkelse og vekst, og påvirkes av de levekår og arbeidsforhold en har hatt gjennom livet. Aldring er ingen sykdom. Når problemer i forhold til arbeidet tolkes som aldersbetinget, forblir de ofte uløste. Det er derfor viktig at problemer relateres til sykdom og skade dersom det er det som er problemet, og ikke til det faktum at man er eldre, noe som ofte er negativt ladet og oppfattes uforanderlig.
 
Aldersdiskriminering
Holdninger til eldre arbeidstagere kan være både negative og positive. Det er hovedsakelig de negative holdningene som fører til aldersdiskriminering. Men også positive holdninger dersom de fører til at man ønsker å "spare" vedkommende, for utfordringer eller anstrengelser eller synes synd på. Det er grunn til å tro at omfanget av aldersdiskriminering på arbeidsplassen er omtrent på nivå med kjønnsdiskriminering på arbeidsplassen. En undersøkelse fra kommunesektoren (Solem et al. 2005) viser at over halvparten av kommunale ledere synes å ekskludere eldre søkere (50+).  Tilsvarende spørsmål i en undersøkelse fra MMI i 2005, kan tyde på at ekskludering av eldre søkere er mer utbredt i privat enn i offentlig sektor.
 
Arbeidsevnen i eldre år
En rekke faktorer er medvirkende årsaker til om arbeidsevnen svekkes eller blir bedre med alderen. Ved fysisk hardt arbeid og oppgaver som krever raske reaksjoner, er høy alder en ulempe. I arbeidsoppgaver hvor erfaring er viktig, har eldre en fordel. "Det er viktig å skille mellom arbeidsevne og arbeidsprestasjoner", hevder Solem. "Prestasjonen kan være like bra eller bedre selv om arbeidsevnen blir dårligere. Motivasjon, interesse, engasjement og graden av utnyttelse av reservekapasitet kan gjøre prestasjonene bedre, eller ved lav motivasjon - dårligere", fortsetter han.
 
Aldersspredning er positivt
Studier av sammenhenger mellom produktivitet på bedriftsnivå og bedriftens aldersstruktur tyder på at det er en fordel med aldersspredning, og at mange eldre arbeidstagere ikke synes å svekke bedriftens produktivitet.
 
Aktuelle tiltak
"Interessen for arbeid blant eldre arbeidstagere utenfor arbeidslivet er betydelig, men det er i første rekke deltidsarbeid som er ønsket", sier Solem. "De eldre som er i arbeid kan også stimuleres bedre til å utsette pensjoneringen, og her er arbeidsgivernes holdninger viktige". "Hvilke tiltak som er mest effektive varierer på ulike arbeidsplasser, og bør derfor utformes på den enkelte virksomhet med de ansattes medvirkning", avslutter Solem.
 
Tiltak som kan bidra til å utnytte seniorenes ressurser i arbeidslivet bedre bør ta utgangspunkt i både:


-          forebygge nedslitning, skader og sykdom
-          tilpasning og lettelser i arbeidsforholdene (for de som har blitt utsatt for nedsliting, skader og sykdom)
-          gi utfordringer og mulighet for vekst og utvikling helt fram til pensjonering
 
Eksempler på tiltak som kan gi utfordring og muligheter for vekst:
:
-          interessante arbeidsoppgaver
-          variasjon i arbeidsoppgavene
-          innflytelse over eget arbeid
-          inkludering i opplæring og omstilling
-          inkludering i arbeidets utfordringer
-          at en blir verdsatt av nærmeste overordnete