New books



  



Fackliga strategier för att möta globalisering och regionalisering inom metallindustrin

Sofia Murhem og Paula Blomqvist

Arbetslivsinstitutet 2003 245 s.
Bogomtale fra forlaget.

Siden fagorganisasjonernes framvekst for over 100 år siden har forbundene i metall--og verkstedindustrien vært toneangivende aktører i de nasjonale regimene for forhandlinger og arbeidslivs-regulering i Norden. I dag fremheves global-isering og regional integrasjon ofte som en ny trussel mot de kollektive aktørene i nordisk arbeidsliv, men som det fremgår av landstudiene i denne rapporten har arbeiderne i metall-og verkstedindustrien fra første stund levd med utenlandske eiere, skiftende konjunkturer og tøff konkurranse på internasjonale markeder. Likevel reiser de siste tiårs liberalisering av de internasjonale markedene for kapital, varer, tjenester og, i noen grad arbeidskraft, kombinert med dyptgripende teknologiske, sosiale og politiske endringer, nye utfordringer for metall-forbundene. Vekst i grenseoverskridende produksjons-kjeder, investerings-strømmer, eierskap og styringsformer gjør fagorganisasjonenes nasjonale redskaper utilstrekkelige til å hevde arbeidstakernes interesser og påvirke de strategiske beslutningene i arbeidslivet. Samtidig som de politiske ramme-vilkårene for økonomien og produksjonslivet i økende grad fastlegges i inter-nasjonale og over-statlige institusjoner, reiser konkurransen om arbeid, oppdrag og investeringer mellom arbeids-takere i ulike land og regioner vanskelige spørsmål ved grunnlaget og grensene for faglig solidaritet.
Etter de faglige inter-nasjonalenes sammenbrudd ved krigsutbruddet i Europa i 1914, mellom-krigs-tidens splittelse, og etterkrigstidens skisma mellom ’frie’, kristelige og kommunistiske organisasjoner, ble utøvelsen av fagorganisasjonenes kjerneoppgaver hegnet inn i nasjonale regimer, mens internasjonal solidaritet i økende grad ble assosiert med altruistisk bistands-arbeid, 1.mai-togenes festtaler og uforpliktende kongress-resolusjoner. I dag er dette bildet i endring. Sovjet-imperiets oppløsning, den kalde krigens slutt, den digitale revolusjonen og den globale markeds-kapitalismens frem-marsj under amerikansk hegemoni, samtidig med bestrebelsene på å gjenerobre politisk styringskraft gjennom regionale integrasjonsprosjekt, har gjort at fagorganisa-sjonene i økende grad erkjenner at deres nasjonale styrke blir mer og mer avhengig av evnen til samordnet opptreden og strategiutvikling på tvers av landegrensene.
I Europa, hvor østutvidelsen av EU (og EØS) er i ferd med skape et felles indre marked med over 450 millioner innbyggere og felles reguleringer, valuta og politiske institusjoner, settes disse utfordringene på spissen. Gjenforeningen av Europa gjør EU til et økonomisk-politisk laboratorium for ’globalisering på ett kontinent’. Samtidig løper en stor og viktig debatt i den internasjonale fag-bevegelsen om utvikling av globale institusjoner for styring av verdens-økonomien, hvor fag-forbundenes arbeid overfor FN, ILO, WTO, OECD, Verdensbanken, Pengefondet mv, reiser kontroversielle spørsmål ved forholdet mellom fagorganisasjonenes nasjonale, regionale og globale strategier. Mens sterke faglige krefter ser europeisk samarbeid som et avgjørende bindeledd mellom det nasjonale og globale arbeidet, oppfatter andre strømninger i de nordiske fagforbundene europeisk integrasjon som en trussel både mot det nasjonale og globale faglige samarbeidet.
Den faglige debatten om virkningene av endringene i omgivelsene for de ’nordiske arbeidslivsregimene’, og hvordan disse forandringene kan påvirkes, har vært intens. Oppfatningene har vært sterke og polariserte, men en ut utbredt tese har vært at globalisering og regionalisering bidrar til underminering av arbeids-livsregimer med sterke sentraliserte fagforbund og kollektivavtaler, tap av arbeidsplasser i høykostland med strikte arbeidslivs-standarder, og konvergens i retning av deregulerte og desen-traliserte arbeidsmarkeder etter britisk-amerikansk mønster. I nordisk fagbevegelse har det også vært bekymring for at EU’s arbeids-livsreguleringer basert på (forhandlet) minimums---lovgivning vil undergrave kollektivavtalene, redusere interessen for fagorganisering og svekke arbeidstakernes rettigheter i Norden.
Formålet for prosjektet
Etter flere tiår med økonomisk globalisering og snart ti års erfaring med deltakelse i det indre markedet, er formålet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Nordisk Metall, (1) å sammenlikne utviklingen i fagforbundenes stilling i metall-industrien i de nordiske landene de seinere år, og (2) beskrive hvilke vurderinger, politikk og strategier som kjennetegner de ulike nordiske metall-forbundenes internasjonale arbeid. Ett siktemål har dermed også vært å belyse utviklingen i det internasjonale arbeidstakersamarbeidet sett gjennom de ulike nordiske aktørenes ’briller’. Selv om bidragene ikke gir grunnlag for bastante årsaksanalyser av forholdet mellom ytre og indre endringer i de nordiske arbeidslivs-regimene, håper vi at rapportens beskrivende analyser av likheter og forskjeller mellom de nordiske forbundenes utvikling kan bidra til økt innsikt i vilkårene for politiske og sosiale valg i møtet med globaliseringen og regionaliseringen av den politiske økonomien.
Fagforbundene i metallindustrien er særskilt interessante i denne sammen-hengen, dels fordi de organiserer kjernen av den tradisjonelle arbeiderklassen i de nordiske landene som mange hevder er særlig sårbar for global konkurranse, dels fordi de er forankret i noen av de mest internasjonaliserte delene av produksjons-livet hvor også teknologisk endring, automatisering og skift til mer kompetanse-og tjenesteintensiv produksjon har satt etablerte organisasjonsformer under press. Konsekvensene for partsforholdene i metallindustrien kan derfor være en viktig pekepinn på hvordan omstruktureringen av den internasjonale kapitalismen påvirker de nordiske fagorgani-sa-sjonenes stilling. Samtidig er fagforbundene i metallindustrien blant dem som har kommet lengst i å utvikle forpliktende samarbeid over landegrensene, spesielt i Europa hvor medlemsforbundene i den Europeiske Metallarbeiderføderasjonen (EMF) har tatt mål av seg til å koordinere sine kollektive forhandlings-----strategier.
I overnevnte perspektiv håper vi denne rapporten kan komme til nytte i for-bundenes egne diskusjoner om hvordan det internasjonale arbeidet kan videre-utvikles i årene framover og at den kan være et hjelpemiddel til å styrke informasjons- og kunnskapsgrunnlaget om dette arbeidet blant de tillitsvalgte i forbundene. Selv om Norden ofte oppfattes som en enhet med felles interesser og god kunnskap om hverandres situasjon, er vårt inntrykk at også tillitsvalgte i de nordiske landene har behov for bedre kjennskap til situasjonen i nabolandene og at dette er en sentral forutsetning for å kunne utvikle felles nordiske strategier på internasjonale arenaer. Vår studie tyder på at Nordisk Metall spiller en meget viktig rolle i denne sammenhengen. Ledelsen, forbundene og avtalekomiteen i Nordisk Metall – og spesielt Gunn Sofie Rautiala som har vært primus motor i initieringen av prosjektet – fortjener en stor takk for godt samarbeid, nyttige kommen-tarer og økonomisk-praktisk støtte underveis! Takk også til alle de tillitsvalgte i nasjonale fagforbund og konsern, samt representanter for arbeids-giversiden i flere av landene, som generøst har delt sin tid og kunnskap med oss.
Hovedpunkter i rapporten
I kontrast til skremselsbildene indikerer vår studie at metall-og verkstedindustrien i de nordiske landene har utvist betydelig omstillingsevne og har klart seg ganske godt gjennom de store ytre forandringene det siste tiåret. Dette gjelder også fag-forbundene og forhandlings-systemene, som trass i påstander om deres rigiditet og ødeleggende virkninger for konkurranseevnen, har gjennomgått fornyelse og tilpasninger i 90-årene som tilsynelatende har konsolidert og styrket deres stilling. Unntaket her er Norge, hvor samordningen brøt sammen og industrien er inne i en dyp krise. I det følgende sammenfattes noen av hovedpunktene i rapporten:
Internasjonalisering av produksjon og sysselsetting
Trass i økende eksport og investeringer til Sørøst-Asia, går hovedtyngden av handels-og investeringsstrømmene til Europa, hvor EU/EØS har blitt et utvidet hjemmemarked for nordisk metallindustri. I alle landene har interna-sjonali-seringen av eierskap-og produksjonskjeder gått sammen med store omstruktureringer, konsentrasjon om kjernevirksomhet, utskilling av støtte-funksjoner og relokalisering av arbeidsintensiv virksomhet – de siste årene i økende grad til Sentral-og Øst-Europa. Omstruktureringen av industrien under 90-tallet har i alle landene ført til at andelen faglærte og ufaglærte arbeidere synker, mens andelen funksjonærer og ingeniører øker. Økte krav til driftstid, punktlig levering og fleksibilitet i produksjonen har ført til mer variabel arbeidstid, vekst i små underleverandørbedrifter, og i Finland og Sverige en økende andel tidsbegrenset ansatte. For mange grupper er derfor jobbtrygg-heten svekket.
Tilpasning av faglige strukturer og avtalesystem

For å møte strukturendringene og det ytre konkurransepresset i bransjene har mange av forbundene gjort tilpasninger i sine organisasjons –og forhandlings-strategier i 90-årene. I Danmark og Sverige har dette i hovedsak skjedd gjennom dannelsen av sterke sektor-karteller hvor CO-industri (omfatter danske LO-forbund) og Facken i Industrin (omfatter forbund fra alle de svenske hovedorganisasjonene) har fått nøkkelroller i de nasjonale forhand-lingssystemene. I Finland er forbundsstrukturen uforandret, men økt sam-arbeidet på tvers av forbund og hovedorganis-asjoner ventes å gi opphav til nye konstellasjoner. Mønstret i Norge er mer oppsplittet. Dannelsen av Felles-forbundet i LO omfattet også forbund utenfor industrien, og flere aktuelle LO-forbund i industrien valgte å stå utenfor; i tillegg finnes en rekke ingeniør - og funksjonær-----forbund utenfor LO. Tendenser til mer lokal lønnsdannelse kan observeres i alle landene, men arbeidsgivernes agenda for full desentrali-sering av avtalesystemet har ikke vunnet fram.
Endret samspill med penge-og finanspolitikken
Som følge av skiftet til lavinflasjonsregimer med uavhengige sentralbanker – og for Finlands del overgangen til euro – har den nasjonale lønnsdannelsen blitt viktigere for landenes makroøkonomiske tilpasningsevne. I Danmark, Finland og Sverige har ytre press og indre reformer medvirket til et hittil varig skift til moderat (real)lønnsvekst tilpasset lav inflasjon og kostnads-utviklingen hos de europeiske handels-partnerne. Dette skjedde også i Norge 1988-96, men presset i oljeøkonomien og sprekk i samordningen utover i 90-årene førte til kraftig lønnsvekst, som i samspill med økt kronekurs de siste årene har ført til tap av arbeidsplasser og økt utflagging.
Europeisering av det faglige arbeidet
Den økonomiske og politiske integrasjonen har ført til en kraftig opptrapping av fagforbundene sitt internasjonale arbeid, først og fremst på europeisk plan. Politisk påvirkning overfor EU skjer dels gjennom nasjonale myndigheter, direkte lobbying og hovedorganisa-sjonene sitt arbeid i ETUC, men hoved-vekten legges på arbeidet i EMF (den Europeiske Metallarbeiderføderasjonen) som anses å ha størst direkte betydning for medlemmenes interesser. Dette har ført til en vitalisering av samarbeidet i Nordisk Metall, hvor også tjeneste-mannsforbundene kom med på 90-tallet, for å vinne innflytelse på europeiske plan. Den andre pillaren i det internasjonale arbeidet er konsernfaglig sam-arbeid i trans-nasjonale selskap, med hovedvekt på utvikling av Europeiske Samarbeidsutvalg (EWC). Mange av forbundene har vært skeptiske til EWC, ikke minst på grunn av frykten for uorganiserte ansatterepresentanter, men trass i kulturelle barrierer og vansker med å få sving på arbeidet viser rapporten at EWC-ene (i samspill med nasjonale medvirknings-ordninger) i mange tilfeller har vist seg mer nyttige og dynamiske enn først antatt. Konsernsamarbeidets horisontale, internasjonale karakter skaper også spenninger i forhold til forbundenes hierarkiske, nasjonale beslutningsstruktur – og stiller nye krav til støtte og koordinering på tvers av forbundsgrenser.
Faglige utfordringer og dilemmaer
Den økonomiske internasjonaliseringen og europeiseringen av arbeidslivs-politikken betyr at fagforbundene må arbeide på flere arenaer (lokalt, nasjonalt, europeisk og globalt) og flere organisatoriske nivåer (konsern, forbund, hovedorganisasjon). Deres politiske og faglige arbeid blir mer komplekst og stiller økte krav til kompetanse, prioritering av knappe ressurser og samordning på tvers av historiske skillelinjer. Forbundene i metall-industrien forvalter tunge tradisjoner, men rapporten vitner om betydelig evne til omstilling og fornyelse. Den viser også at det internasjonale arbeidet har vært en viktig kilde til å bygge ned hjemlige skillelinjer og styrke samarbeidet mellom arbeider-og funksjonærforbund. Idag står alle de nordiske metall-forbundene overfor en felles utfordring: Hvordan styrke kunnskapen, delaktigheten og forankringen blant medlemmene i det internasjonale arbeidet?
Byggesteiner i et bredere nordisk program
Denne rapporten er ledd i forsknings-programmet ’Globalisering, regionalisering og arbeidslivs-organisering: Endringer i de nordiske fagorganisasjonenes nasjonale handlingsvilkår og internasjonale strategier’ som Fafo Institutt for arbeidsliv-og velferdsforskning organiserer i samarbeid med Arbetslivs-institutet i Stockholm (ALI), Löntagarnas Forsknings-institut i Helsinfors, og FAOS Forskningscenter for Arbejds-markeds – og Organisationsstudier ved Universitetet i København. Ved siden av støtte fra Nordisk Metall trekker programmet veksler på bevilgningen til Fafo’s Strategiske Instituttprogram fra Norges Forskningsråd (NFR), Nordiska Nämnden för Samhälls-forskning (NOS-S), SALTSA (LO, TCO og SACO’s program for arbeidslivs-forskning i Europa) og flere av medlems-organisasjonene i Nordens Faglige Samorgani-sasjon (NFS). Med ønske om at dette programmet kan danne grunnlag for et videre samarbeid mellom nordiske forskere og arbeidslivsorganisasjoner i årene framover, vil Fafo takke alle bidrags-yterne, instituttene og forskerne som har deltatt i prosjektet, og Torbjørn Strandberg (Saltsa) spesielt, for medvirkningen til å gjøre dette nordiske forsknings-samarbeidet mulig.
I utarbeidelsen av rapporten har vi har tatt utgangspunkt i et felles sett av problemstillinger og tema som har vært diskutert på flere workshops underveis, men vi har lagt vekt på å gi spillerom for ulik utforming av de nasjonale landstudiene. Metodisk har vi bygget på semi--strukturerte, kvalitative intervjuer med representanter for nasjonale forbund, Nordisk Metall, og tillits-valgte i et mindre utvalg internasjonale konsern, samt gjennomgang av skriftlig materiale fra organisasjonene og offentlig bransjestatistikk. Internasjonalt samarbeid er utfordrende og tidkrevende, både blant fagorganisasjoner og forskere, men arbeidet med prosjektet har overbevist oss om at nordiske aktører kan ha betydelige lærings-og kunnskapsmessige gevinster å høste ved å videreutvikle sitt samarbeid på internasjonale arenaer.

Boken är utgiven inom samarbetsprogrammet SALTSA